Norads analyseblogg

Trender i norsk klimafinansering

bistand

statistikk

klima

Verden samles nå til klimatoppmøtet COP29 i Baku, hvor et sentralt punkt på agendaen er å etablere et nytt globalt mål for finansiering til lavutslippsutvikling og klimatilpasning i utviklingsland. Her gis et innblikk i Norges klimafinansiering.

When conflict prevails: Chronic crises in focus

konflikt

bistand

In a world where conflicts are becoming more protracted and complex, development assistance has never been more crucial. As we see a record number of conflicts globally, the impact on countries’ socio-economic conditions is profound, often trapping them in a vicious cycle of poverty and violence. This post delves into the dynamics of long-term crises, highlighting some of the challenges of delivering effective assistance in such volatile environments.

Bistandsstatistikken for 2023 er klar

bistand

statistikk

Norsk offisiell bistandsstatistikk for 2023 ble publisert 7. mai. Total norsk bistand utgjorde 58,6 milliarder kroner i 2023. Det er et nytt toppnivå for bistanden, og ni milliarder kroner mer enn forrige toppår i 2022.

Katrine Heggedal, Geir Johansen

Land med konflikt mottar stadig mer av den norske bistanden

bistand

konflikt

For å undersøke hvordan norsk bistand preges av konfliktsituasjonen i verden, kobler vi nylig lansert norsk bistandsstatistikk fra Norad med konfliktdata fra UCDP, og finner at andelen av landspesifisert bistand til konfliktland er mer enn doblet i løpet av de siste 15 årene. I 2023 gikk så mye som 67 prosent av norsk landspesifisert bistand til land med konflikt.

Katrine Heggedal, Einar Tornes, Carola Casti

En oppskrift på vellykket politikk

bokanmeldelse

politikk

bistand

Hvorfor lykkes politikk noen ganger, mens det andre ganger slår helt feil? Dette spørsmålet er utgangspunktet for Dennis C. Grubes bok «Why Governments Get It Wrong». Som tidligere politisk taleskriver og nå professor ved Cambridge og fungerende direktør ved Bennet Institute of Public Policy, bør Grube ha peiling på tematikken.

Nikolai Hegertun

Seks grunner til å ta fram makroperspektivet i bistanden

makro

bistand

Et viktig element i å få mest mulig ut av bistandspengene er å forstå utviklingsdynamikken rundt bistanden, slik at vi kan plassere den riktige bistanden i riktig land gjennom riktig kanal. Det krever inngående kunnskap om det spesifikke området bistanden gjelder, men også at blikket stadig heves ut over tiltaket og til makronivået. Her er seks grunner til å gjøre det siste.

Inflasjon og valutauro – Pengepolitiske dilemmaer i pressede afrikanske økonomier

makro

pengepolitikk

afrika

I de senere årene har svekkelse av valutakursene i Afrika sør for Sahara forsterket det allerede høye inflasjonspresset, økt underskuddene i utenriksøkonomien og bidratt til økning av gjeld som andel av BNP med 10 prosentenheter. Dette har kommet på toppen av det kraftige tilbakeslaget som Covid-19-pandemien påførte økonomiene. Valg av pengepolitikk kan ha stor betydning for hvor godt sårbare økonomier greier å stå imot økonomiske sjokk.

Ny åpenhetsindeks for bistand: Hva måler den, og hvordan skårer norsk bistand?

bistand

åpenhet

En forskningsartikkel publisert i Journal of International Development foreslår en ny metode for å måle åpenhet i bistand, ved å se på hvor lett det er for befolkningen i giverlandet å finne informasjon på bistandsetatenes nettsider. Hva måler den nye åpenhetsindeksen, hvordan korrelerer den med eksisterende indekser, og hvordan skårer norsk bistand?

Eivind Moe Hammersmark

Global inequality and the ‘China effect’

ulikhet

vekst

Global inequality can be decomposed into ‘between’- and ‘within’-country inequality. What insights can we get from this decomposition? What is the role of China in the trends in global inequality, and what are the implications for developing countries? Are we doomed to grow more unequal or can things change?

Økonomisk ulikhet er en internasjonal utviklingsutfordring – men hvorfor har den ikke alltid vært det?

ulikhet

imf

verdensbanken

Ulikhet har i dag en sentral plass på den internasjonale utviklingsagendaen sammen med andre utfordringer som mangel på kapital, konflikter eller svakt styresett. Resultater fra økonomisk forskning på ulikhet er stadig framme i offentligheten. Slik har det slettes ikke alltid vært.

Klimafinansieringen øker, men det er langt igjen til hva som trengs

bistand

statistikk

klima

Oppdaterte tall fra OECD gir status på de industrialiserte landenes klimafinansiering til utviklingslandene, som har store finansieringsbehov. Klimafinansieringen økte i 2021, men to utfordringer peker seg særlig ut: mobilisering av private investeringer og finansiering til klimatilpasning.

Structural change and development: an overview

forskning

utvikling

vekst

This blog post delves into the significance of structural change, offering insights into the prominent trends observed across different global regions and income categories. Additionally, it explores the potential prospects for developing economies, shedding light on the key obstacles and possibilities that may arise throughout this economic transformative process.

Hva får vi egentlig ut av demokratiet?

demokrati

afrika

Det spørsmålet kan få svært ulike tolkninger og svar avhengig av hvor i verden du befinner deg, og hvilket utgangspunkt du har. I Afrika ser man en økende frustrasjon knyttet til at demokratiet som styreform ikke lever opp til forventningene hos borgerne.

Nikolai Hegertun

FNs statistikkdag og internasjonal bistand

bistand

statistikk

I forbindelse med FNs statistikkdag 20. oktober ønsker vi å rette oppmerksomheten mot det gode arbeidet som gjøres i OECD på statistikk over bistand fra medlemslandene av OECDs utviklingskomité (DAC), hvor Norge er ett av 31 medlemsland.

Linn Kristin Sande, Geir Johansen

Fattigdomsmålet – var ambisjonen for høy eller for lav?

fattigdom

ulikhet

Verden er kraftig ute av kurs for å nå bærekraftsmålene for 2030. Dette gjelder ikke minst det første av dem – å utrydde alle former for fattigdom i hele verden («fattigdomsmålet»). Fattigdomsmålets første delmål er å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030, definert som å leve for under 2,15 USD om dagen. La oss se på tre stiliserte veier til å nå det.

Har fattigdomsmålet en klimapris?

fattigdom

klima

Verden står overfor dobbel utfordring: Å bekjempe ekstrem fattigdom, som i 2022 rammet rundt 700 millioner mennesker globalt, og å takle den eskalerende klimakrisen. Hvilken innvirkning vil utryddelse av fattigdom ha på klimagassutslippene?

Noradrapport: Er de fattigste etterlatt på stasjonen? Status og perspektiver på verdens fattigdom

fattigdom

makro

vekst

SDG 1

rapport

Hvor mange ekstremfattige er det i verden, og hvordan er utsiktene for å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom? Norad gir ut rapport om verdens fattigdom på den internasjonale dagen for utryddelse av fattigdom.

Eivind Moe Hammersmark, Lars Loe

Velkommen til Norads analyseblogg!

Norad lanserer nå sitt nye vindu mot verden: en analyseblogg for utvikling og bistand. Med det håper vi å fylle et vakuum i grenseflaten mellom forskning, policy og kommunikasjon om utviklingsagendaen. Hva kan du som leser forvente?

Katrine Heggedal, Håvard Mokleiv Nygård